I love you

You're kissable and cuddly;
You're lovable and sweet;
You thrill me every minute,
And sweep me off my feet.

You're charming and disarming,
Desirable and true.
You inspire and impress me,
And that's why I love you!

Grammostola Rosea

Jeg er faktisk fan av denne edderkopp rasen. Finns mange "penere", men det er denne som er mest brukt som "husdyr" i Norge. Første gangen jeg skulle holde en, var jeg veldig nervøs må jeg innrømme. Men Mordi, som hun heter, var ikke skummel på noen måte. Måtte dytte henne på "rompa" for å få henne til å gå. Det er veldig ekkelt, ja nesten vondt når hun går/står rett på huden. Føttene "borer" seg ned i huden, for å sitte fast. Off, å når den føler seg truet rister hun av seg hår fra rompa, å de svir.

Modellyrket

Mange spørr meg hvordan jeg ble modell, hvor mye jeg betaler hver shoot, og hva jeg tjener. Og sist men ikke minst, om jeg kommer til å "jobbe" videre med dette yrket.

Jo, jeg har alltid brennt sikkelig for modellyrket! Ikke fordi jeg beundrer tynne kropper og freepic! Jeg beundrer kunsten i det, et mennske kan gjøre så mange forskjellige ansiktsytrykk, å fortelle så mange historier bare ved litt makeup (og rett location). Hm, om dere skjønner. Jeg har sett alle sesongene av Americas next top modell, og har lært veldig mye av det! Har selvsagt sett det Norske også, men alt er jo bedre på engelsk som sagt. Så tilbake til spørsmålene, jeg hadde en visjon, elr en Ide; Jeg ville gjøre et forsøk på å bli husket, så jeg kontaktet Frihuset. Første time jeg hadde der, avlyste jeg pga nerver. Jeg ble usikker på om folka på Frihuset var proffe, jeg måtte ha et bilde i hode om hvordan det var der før jeg kunne dra. Så jeg snakket med Rolf-Ørjan Høgset, og avtalte et nytt møte dagen etterpå. Jo, ideen var å ta bilder i "undertøy". Jeg hadde bestemt meg for å fremstille en danser, lange ben og overlegent blikk. Jeg syns selv disse bildene ble en suksess. Mange lurer på hvordan jeg turte å ta bilder med bare truse på første gangen, men jeg er ikke shy når det kommer til posering/fotoshoots. Jeg er vanlig veldig sjenert, pga rødming/stamming osv. Men når jeg står der, foran kamera, det er noe helt annet. Jeg fikk mange fine komplemang her hjemme etter denne shooten, jeg var i himmelen!
Jo, jeg måtte i utgangspunktet betale 2800 kr for denne shooten, men prisen gikk ned på 1400 fordi Rolf syns jeg var så profesjonell at han ikke trengte å korrigere meg, og fordi jeg ikke fikk noen av bildene ferdig redigerte. Dere kan si hva dere vil, det var vært hver øre! Jeg kom inn i miljøet, og fikk kontakt med mangre andre fotografer. Etter dette har jeg blitt fotografert av rundt 7-9 forskjellige fotografer i Mo i rana. Jaa, Frihuset er i Mo i rana. Som betyr at jeg må reise i 6 timer for å komme dit. Men det er ikke noe problem, om jeg bare har penger da! www.frihuset.no
Robin Sørfjell, kjæresten min jobber i Mo i rana, så får besøkt han i samme slengen. Men ja, jeg har ikke betalt noe etter den første shooten, nå er jeg TFP-modell. TFP: Verken modell eller fotograf betaler, men isteden kan bruke bildene som referanse eller i portfolie. Det blir mer som trening, både for fotograf og modell. Men når jeg flytter fra Brønnøysund, skal jeg gjøre alt i min makt for å bli kjent modell! He-he, jeg tror ikke noen vet hvor høyt jeg elsker dette yrket, men som sagt, dette får folk til å tru at jeg er den narcissisten. Som jeg syns er teit, jeg er ikke overleden eller selvopptatt.
Jeg må innrømme at jeg har sendt søknad til alle modellbyråene jeg har fått adr til. Men siden jeg bor så langt borte, blir jeg som regel avvist. Jeg er også for lav faktisk, jeg er 170 cm. Som er under den magiske grensen hos de mest profesjonelle byråene. Jeg er også veldig gla i catwalk og mote/fashion, så jeg går veldig sjeldent i joggebukse.

Fotoshoot i Grønbeckhuset

Mandag 9. Mars dro jeg sammen med fotograf Bjørn Leirvik til Hemnes, utenfor Mo i rana. Koselig kjøretur, vi snakket om fotografering og lyssetting ol. Vi parkerte neden for et stort gammelt falleferdig orange hus i et tett bebodd strøk. Vi måtte få nøkkelen til huset av eieren, som bodde i huset ved siden av. Han åpnet opp for oss, og tilbød oss kaffe og varmegass ovn, eller hva det var. Like etter kom fotograf Anders Madsen, han kom med et stor smil om munden, da han så meg i vinduet i huset, jeg vinket han opp, og snart var alt av utstyr bært opp, og nå var bare justeringen av lyssetting som gjensto. Mens gutta snakket om ting jeg ikke helt forsto meg på, tho jeg har lært mye av det på skolen, skiftet meg om til brudekjolen jeg skulle bruke. Det var sykt kaldt i huset, alle vinduene trakk og det var ikke strøm. Så hadde bukse på meg under den store kjolen. Gutta var veldig opphengt i lyssettingen, så fikk ikke mye korigering om hvordan jeg skulle stå, men det gikk bra. Vi hadde funnet ut hva vi skulle fortelle, jeg var en brud som hadde blitt forlatt av brudgommen, å nå ventet jeg såret på ham. Vi hadde mange pauser, så jeg kunne få varmen i meg igjen.
Etter 3 timer med fotografering var det bekmørkt ute, å vi takket for laget og begynte å pakke sammen i mørket. Kjøreturen tilbake til Mo var også veldig koselig, fikk mye positiv kritikk av Bjørn, å vi diskuterte mye. Vi snakket f.eks mye om kroppspråk, å hvor viktig det er.

Da vi kom fram til Frihuset, var det allerede ankommet fotografelskere på ukens Mandagsklubb. Jeg ble vinket til studio, å ble dagens "prøvekanin" en av fotografene som jeg ble fotografert av, var Kent Arne Øverheim og datteren Kristin Øverheim. Jeg og Kristin fikk en god kjemi med en gang, hun smilte bredt hver gang jeg lo av den plutselige særiøsiteten min. Vi sendte henne til Rolf-Ørjan til makeup, så vi kunne bli fotografert sammen. Vi fant passende klær og dro tilbake til studio. Der sto faren til Kristin og John Olav Langfjell klare til action.
Vi hadde det sykt morsomt, skulle tro jeg og Kristin var skilt ved fødselen, helt prikklik humor. Vi fant på mange artige ideer sammen, å fikk med oss fotograf Fredrik Holmin ut, for en ute shoot. Etter mye latter og halting (trange sko) begynte det å bli sent, og folkene på Mandagsklubben dro hjem. Alle som hadde fotograferte spurte etter e-mail adr min, som jeg ga "ufrivillig" fra meg, blir så flaut av den, lagde den i sjuende klasse!
Rundt halv 12 tiden dro jeg, fikk skyss hjem av Fredrik : )

First blog

Det ble visst sånn at jeg lagde meg en egen blogspot side even though jeg sa jeg aldri skulle få meg en. Er ikke den flinkeste til å "gjenfortelle", men why not. Nå er det bare å lære seg hvordan denne siden fungerer, som sagt er dette helt nytt for meg, har ikke sett på å så mange andre blog sider. Jepp, da publiserer jeg denne.. skal vi se;P