Modellyrket

Mange spørr meg hvordan jeg ble modell, hvor mye jeg betaler hver shoot, og hva jeg tjener. Og sist men ikke minst, om jeg kommer til å "jobbe" videre med dette yrket.

Jo, jeg har alltid brennt sikkelig for modellyrket! Ikke fordi jeg beundrer tynne kropper og freepic! Jeg beundrer kunsten i det, et mennske kan gjøre så mange forskjellige ansiktsytrykk, å fortelle så mange historier bare ved litt makeup (og rett location). Hm, om dere skjønner. Jeg har sett alle sesongene av Americas next top modell, og har lært veldig mye av det! Har selvsagt sett det Norske også, men alt er jo bedre på engelsk som sagt. Så tilbake til spørsmålene, jeg hadde en visjon, elr en Ide; Jeg ville gjøre et forsøk på å bli husket, så jeg kontaktet Frihuset. Første time jeg hadde der, avlyste jeg pga nerver. Jeg ble usikker på om folka på Frihuset var proffe, jeg måtte ha et bilde i hode om hvordan det var der før jeg kunne dra. Så jeg snakket med Rolf-Ørjan Høgset, og avtalte et nytt møte dagen etterpå. Jo, ideen var å ta bilder i "undertøy". Jeg hadde bestemt meg for å fremstille en danser, lange ben og overlegent blikk. Jeg syns selv disse bildene ble en suksess. Mange lurer på hvordan jeg turte å ta bilder med bare truse på første gangen, men jeg er ikke shy når det kommer til posering/fotoshoots. Jeg er vanlig veldig sjenert, pga rødming/stamming osv. Men når jeg står der, foran kamera, det er noe helt annet. Jeg fikk mange fine komplemang her hjemme etter denne shooten, jeg var i himmelen!
Jo, jeg måtte i utgangspunktet betale 2800 kr for denne shooten, men prisen gikk ned på 1400 fordi Rolf syns jeg var så profesjonell at han ikke trengte å korrigere meg, og fordi jeg ikke fikk noen av bildene ferdig redigerte. Dere kan si hva dere vil, det var vært hver øre! Jeg kom inn i miljøet, og fikk kontakt med mangre andre fotografer. Etter dette har jeg blitt fotografert av rundt 7-9 forskjellige fotografer i Mo i rana. Jaa, Frihuset er i Mo i rana. Som betyr at jeg må reise i 6 timer for å komme dit. Men det er ikke noe problem, om jeg bare har penger da! www.frihuset.no
Robin Sørfjell, kjæresten min jobber i Mo i rana, så får besøkt han i samme slengen. Men ja, jeg har ikke betalt noe etter den første shooten, nå er jeg TFP-modell. TFP: Verken modell eller fotograf betaler, men isteden kan bruke bildene som referanse eller i portfolie. Det blir mer som trening, både for fotograf og modell. Men når jeg flytter fra Brønnøysund, skal jeg gjøre alt i min makt for å bli kjent modell! He-he, jeg tror ikke noen vet hvor høyt jeg elsker dette yrket, men som sagt, dette får folk til å tru at jeg er den narcissisten. Som jeg syns er teit, jeg er ikke overleden eller selvopptatt.
Jeg må innrømme at jeg har sendt søknad til alle modellbyråene jeg har fått adr til. Men siden jeg bor så langt borte, blir jeg som regel avvist. Jeg er også for lav faktisk, jeg er 170 cm. Som er under den magiske grensen hos de mest profesjonelle byråene. Jeg er også veldig gla i catwalk og mote/fashion, så jeg går veldig sjeldent i joggebukse.